Reggaegruppen Ras Nas spilte nylig i Kairo og Beirut under ”Spring Festival”. Festivalen ga et bredt tilbud til kulturinteressert ungdom innenfor musikk, teater, dans, lyrikk, kunst, mv. Kunstnerne var unge utøvere fra land i Sør eller innvandrere fra land i Nord. Musikk var godt representert. Musikk er jo et språk som fenger over landegrenser; der er en felles referanseramme i regionen. Kairo er det tradisjonelle kultursenteret i Midtøsten. Samtidskunsten er i stor grad en del av den politiske debatten. Festivalen var livlig og engasjerende. Ras Nas ble invitert til å delta nettopp fordi flere av musikerne i gruppen kommer opprinnelig fra land i Sør. ”Spring Festival” arrangeres annet hvert år av non-profit organisasjonen ”Culture Resource” i Kairo.
På årets festival deltok artister fra bl.a. Mali, Libanon, Iraq, Palestina, Afghanistan, Tyrkia, Sør Afrika, UK og Nederland.
Ras Nas presenterte en livlig konsert i Kairo. Knappe 400 personer var til stede både i Kairo og i Beirut. Gruppen hevdes å ha innført en ny tradisjon i Kairo. Nasibu oppfordret publikum til å danse på scenen. Uansett danseferdigheter kastet publikum i alle aldre seg ut i dansen. Scenen ble i den varme Kaironatten omformet til en bølgende feriestrand. Damene tok av skoene, fedre tok barna på skuldrene, og eldre menn svingte sine grå hoder til gjennomskinnlige gitarriff.
Publikum danset entusiastisk til pågående raggaerytmer i over en time. Dette var noe nytt. Sikkerhetsvaktene var skeptisk til dansing på scenen. Kanskje er myndighetene urolig for at uhemmet dansing vil kunne føre til demonstrasjoner og andre tiltak utført i villfarelse? Vi får ha i mente at Egypt fortsatt styres på viktige områder av unntakslovgivning etablert etter drapet på president Sadat i 1981.
Ras Nas ble etablert i 1991. Gruppen på 6 personer ledes av den norsk-tanzanianske artisten Nasibu Mwanukuzi. Nasibu som også er poet skriver selv mange av tekstene. Ras Nas presenterte bl.a. den populære jamaikanske låten ”Sweet Raggae”, og Bob Marley klassikerne ”Redemption Song” og ”No Woman No Cry”.
Konserten ble holdt i et teater i Azar parken, dette er et rekreasjonsområde hvor familer og ungdom søker bort fra støyende og støvete Kairo.
Arrangøren hadde laget bannere på scenen som informerte at konserten var finansiert av den norske ambassaden. Norge ble dermed profilert overfor publikum. Nasibu takket fra scenen flere ganger Norge for generøs finansiering av arrangementet. Publikum må anses å være vellutdannet. De var seriøst interessert i konserten både fordi de ville bruke tid på å reise til konsertlokalet som har en noe isolert beliggenhet og betale inngangsbillett. Mange av publikum vil i fremtiden ha en karriere innenfor business og adminstrasjon.