Vel 50 litteraturinteresserte personer var til stede i det egyptiske Kulturråd 28. januar 2010 for å overvære markeringen av Sult oversatt til arabisk fra norsk. Det egyptiske kulturdepartementet var representert ved Hossam Nassar, ”Head of International Cultural Relations Sector”, og Dr. Emad el-Din abu Gazi, ”Secretary General of the Supreme Council for Culture”, og forlaget Dar Merit ved forlegger Mohammed Hashem. Norla var representert ved direktør Gina Winje. Arrangementet ble holdt i forbindelse med Kairos årlige bokmesse. Et hundretalls egyptiske og internasjonale forlag er samlet for å promotere og selge sine bøker.
Ambassaden ved Geir Moe Sørensen og egyptiske myndigheter ved Hossam Nasser ønsket velkommen og orienterte om bakgrunnen for Hamsun prosjektet. Prosjektet er et resultat av at flere gode krefter hadde sammenfallende interesser. Ambassaden hadde ønsket å ”gjøre noe” i anledning Hamsun-året 2009. Den egyptiske forleggeren Mohammed Hashem i Dar Merit har over lang tid vært Hamsunentusiast og ønsket å publisere ham. Problemet var å finne oversettere fra norsk. Sherin Wahab og Randa Hakim hadde etablert kontakter med Norla og dermed kom prosjektet i gang. Norla ga oversettelsestøtte, ambassaden produksjonsstøtte og Gyldendal solgte oversettelsesrettigheter til forlaget.
Prosjektet er også en oppfølging av Luxor seminaret i 2007 og Røros seminaret i 2009 mellom kulturministrene Giske og Hosni. I arbeidsprogrammet for oppfølging av seminarene er oversetting av litteratur et prioritert område.
Nils M. Knutsen, førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø og dr Wenche Torrissen, førsteamanuensis ved Høgskolen i Volda, orienterte friskt om Hamsuns liv og forfatterskap. De vektla den eksistensielle krisen som hovedpersonen i Sult opplever. Galskapen presser på; han sulter nærmest i hjel. Hamsun beskriver levende krisen, de rasjonelle og irrasjonelle impulser som raser gjennom hovedpersonen.
Nils Knutsen og Wenche Torrissen orienterte om Hamsuns liv og forfatterskap
Foreleserne vektla Hamsuns omtale av kvinner.
Forfatteren har tradisjonelt blitt sett på som en mannssjåvinist; at Hamsun tok avstand til kvinners frigjøring. Foreleserne viste til at flere av Hamsuns kvinneskikkelser utfordret samfunnets forestillinger av borgerskapets kvinner. Kvinnene er progressive med evner og ressurser ref. Edvarda i Pan. Hun tar initiativer og uttrykker seksuelle ønsker. Der er ingen beskjedenhet eller usikkerhet i hennes atferd; egenskaper som vanligvis er knyttet til menn.
Modernismen ble åpnet med Sult. Denne unge mannen er alene, han har intet sikkerhetsnett, ingen familie eller venner. Og han har ingen steder å reise.
Hamsuns poetiske uttrykksform ble nevnt som en av hovedårsakene til hans popularitet i Europa og USA. I Egypt og i den arabiske verden vil leseren kjenne seg igjen i sult og desperasjon, draget etter mat.
Hamsuns språk var en av de større utfordringene til oversetterne. Arabisk språk er et rikt språk; i enkelte sammenhenger ble det behov for lengre omskrivninger for å gi den arabiske leseren de rette assosiasjonene.
Under diskusjonen viste en person til at han hadde blitt nærmest sjokkert over bokas nerve og direkthet. Boka kunne vært skrevet i dag! Spørsmål ble reist om hvorfor Hamsun henviste til 1848 og jordskjelvet i Lisboa for flere hundrede år tilbake. Hamsuns forhold til Tyskland kom opp. Det ble vist til at Egypt hadde et nært forhold til Tyskland på 30-tallet og under krigen. Årsaken var bl.a. at man hadde et anstrengt forhold til UK.